Definition and meaning of skog-

  Gammel granskog i Andebu kommune i Vestfold. Photo: K.A. Gallis

  Furuskog i Polen.

  Lønneskog i desember i Nova Scotia i Canada. Foto: Oven Fresh

  Regnskog i Australia.

En skog, eller skau, er et større område dekt med trær. Ofte definerer vi et område som skog når det er så mange trær der at de virker inn på lokalklimaet, det vil si at det er mindre vind og annen temperatur mellom trærne enn om det ikke hadde vært trær der. Når høyden på trærne er over 5 meter og avstanden mellom dem mindre enn 30 meter får vi en slik påvirkning av klimaet. Mindre tredekte områder i et ellers åpent landskap kalles lund eller holt.

Skogen hører hjemme i områder der nedbøren er større enn fordampinga. Hvis det på et gitt område med klimatiske forutsetninger for skogdannelse på et tidspunkt råder en annen vegetasjonstype, enten pga. brann eller menneskelig aktivitet, vil trærne med sin store høyde og sine kroner skygge ut annen vegetasjon, slik at skogen blir klimakssamfunn.

  Skogstyper

Globalt skiller vi gjerne mellom fire hovedøkosystemer. Innenfor hvert av dem fins det mange undergrupper.

1. Eviggrønn, tropisk regnskog
2. Tropisk lauvfellende skog
3. Temperert regnskog
4. Bladfellende, temperert løvskog
5. Nordlige (boreale) barskoger.

  Skogsjikt

I et skogøkosystem av nordisk type deler en gjerne skogen inn i fire sjikt:

1. Bunnsjiktet, bestående av moser, lav og krypende urter
2. Feltsjiktet, bestående av gras, urter og lyng
3. Busksjiktet
4. Tresjiktet

Det er først og fremst feltsjiktet som brukes som kjennemerke for de økologiske forholda. Det karakteriserer fuktighetsforholda, næringstilstanden og lysforholda. Ved klassifiseringa brukes lister med karakteristiske arter, såkalte indikatorarter.

  Skoger i verden

Av verdens opprinnelige skoger er det bare de tropiske regnskogene som har bevart sin naturlige artssammensetning over større områder og dermed kan kalles urskoger. Av de andre skogtypene fins det i dag bare mindre urskogsområder, enten som et resultat av fredning eller fordi de hittil har vært utilgjengelige for økonomisk utnyttelse. Skogene har vært i tilbakegang helt siden steinalderen pga. avskoging for beiting og oppdyrking. De boreale barskogene har ikke minket i omfang i like stor grad som de andre, men moderne skogsdrift har gjennom flatehogst og planting påvirka den naturlige artssammensetninga sterkt i retning av ensarta og ensaldra bestand.

  Skogens konge, elgen.

  Skogens økosystem, biologisk mangfold og nøkkelarter

Alt, mer eller mindre, henger sammen. For eksempel har mange sopper et nært samarbeid med trærne dette kaller vi sopprot (mykorrhiza). Soppen spinner et nett av sopptråder rundt trerøttene, den ”gir” vann og næringsstoffer til treet mot at den ”får” karbohydrater i bytte. Kantarell, rød skrubbsopp og pepperiske er blant soppene som danner sopprot med trær. Noen arter er spesielt viktige for økosystemet, blir de borte får det store konsekvenser for mange andre arter. Disse artene kalles nøkkelarter eks. maur, gran, furu, blåbærlyng. Andre arter er mindre vanlige og har liten innvirkning på skogens økosystem. Som naturbrukere har vi et stort ansvar for å ta vare på økosystemet. Og, ikke minst rødliste artene, veldig mange av disse finnes i skogen

  Se også

• Norges skoger
• Skogbruk
• Tre

  Eksterne lenker

• Skogbruk på Jønsberg
• Norsk institutt for skog og landskap (tidl. Skogforsk)
• Statistisk sentralbyrå: Skog
• Skogbrukets Kursinstitutt