Definition and meaning of regnskap

Regnskap
Nøkkelbegreper generelle
		Regnskap · Bokføring · Konto · Debet · Kredit · Saldobalanse · Dobbelt bokholderi · Kostnader · Inntekter · Egenkapital · Gjeld
Regnskap i Norge
		Regnskapsloven · Bokføringsloven · Skatt i Norge · Autorisert regnskapsfører
Hovedrapporter i norsk årsregnskap
		Årsrapport: Årsberetning · Årsregnskap : Balanse · Resultat · Kontantstrømoppstilling · Noteopplysninger
Beslektede temaer
		Revisjon · Regnskapsspråk · IFRS · Bedriftsøkonomi · Selskap · Skatt · Kreditt · Finans  · Regnskapsprogram Denne boksen: Vis • Diskusjon • Rediger

Regnskap er en oppstilling over inntekter, kostnader, eiendeler og gjeld til aktører som selskaper, konsern, kommuner, stater og organisasjoner. Regnskapet er et hjelpemiddel til å vurdere den økonomiske stillingen til regnskapsubjektet. De to viktigste komponentene i et regnskap er balansen som er et øyeblikksbilde som viser den finansielle stillingen for eksempel pr 31/12, mens resultatet viser den økonomiske utviklingen mellom to perioder eller hvordan fortjenesten har fremkommet.^[1] Det er flere interessenter til en bedrifts regnskap både internt og eksternt, for eksempel nåværende og potensielle eiere (investorer), myndigheter, ansatte, kunder og leverandører, banker og finansinstitusjoner, ledelsen og styret.

  Regnskapstyper

Det finnes to former for regnskap: Årsregnskap, som også kalles finansregnskap eller eksternregnskap, reguleres i Norge av Regnskapsloven og angir kriterier for hvem som er regnkapspliktige og dermed også plikter å levere årsregnskapet til Regnskapsregisteret i Brønnøysundregistrene. Det er også vanlig å utarbeide og offentliggjøre kvartalsregnskap eller tertialregnskap, som viser regnskapet for en mindre periode enn hele året.

Den andre regnskapstypen er driftsregnskap som også kalles internregnskap. Driftregnskap reguleres ikke av offentlig lovverk fordi dette er et kontroll- og oppfølgingsverktøy som bedriften bruker for egne formål f.eks i budsjetteringsprossessen og derfor ikke er pliktige til å offentliggjøre.

  Resultat og balanse

Når all bokføring er utført og posteringene summeres konto for konto kan det settes opp et resultatregnskap. Ofte grupperer man sammen flere konti som hører naturlig sammen for å få bedre oversikt.

Balanseregnskapet består av kontogruppe 1 & 2, mens resultatregnskapet består av alle kontogrupper fra 3 til 8. Se kontoplan for def. av disse kontogrupper. Resultatregnskapet summeres opp til et driftsresultat.

Summerer man resultat med gjeld og egenkapital skal denne speile summen for eiendeler.

  Oppsettet av norske regnskaper

Årsregnskapet i Norge består av 4 hoveddeler: Resultat, balanse, kontantstrøm og noteopplysninger. Resultatet viser selskapets inntjening og lønnsomhet. Balansen viser hva selskapet eier (debet) og hvordan det er finansiert (kredit). Kontantstrømanalysen viser hvilke kontantstrømmer som kommer som en følge av selskapets virksomhet, gjerne splittet opp i de tre hovedaktivitetene; drift, finansiering og investering. Noteopplysningene skal gi ytterligere forklaringer som ikke kommer fram i regnskapstallene og gi opplysninger blant annet om selskapets største eiere og hva som er utbetalt i styrehonorarer.
Årsrapporten består av årsregnskapet (med de fire hoveddeler) + årsberetningen.

  IT-systemer

 Skjermbilde fra et regnskapssystem

Et elektronisk regnskapssystem er normalt et dataprogram som består av flere moduler som kan integreres med hverandre og kan dekke kjernefunksjoner som ordremottak, lager- og logistikkstyring, lønnsutbetaling, fakturering, bokføring, og tilleggsfunksjoner som varemottak, vareleveranse, kundeoppfølging (CRM). Bruk av IKT-systemer innebærer store fordeler, da dataene kan behandles hurtig, rapporter kan produseres raskt, og systemene inneholder mye automatikk som gjør føringen enklere for brukerne. Frem til for få år siden var det vanlig at regnskapssystemene var installert på brukernes maskiner. I de senere år er har man gått over til å bruke WEB-tjenester for bokføring. Fordelene med det er mange, bl.a. tilgjengelighet fra flere steder, både arbeidsplassen og hjemmekontor, og mulighet for revisjon der revisor kan gjøre mye av arbeidet direkte fra sitt kontor.

  Regnskapsprinsipper

Regnskapsføring i Norge skal i følge regnskapsloven gjøres i samsvar med følgende fem prinsipper^[2]:

1. Transaksjoner skal regnskapsføres til verdien av vederlaget på transaksjonstidspunktet (transaksjonsprinsippet).
2. Inntekt skal resultatføres når den er opptjent (opptjeningsprinsippet).
3. Utgifter skal kostnadsføres i samme periode som tilhørende inntekt (sammenstillingsprinsippet).
4. Urealisert tap skal resultatføres (forsiktighetsprinsippet).
5. Ved sikring skal gevinst og tap resultatføres i samme periode.

  Regnskapsstandarder

Det er generelt to regnskapsstandarder som kan brukes i Norge. Norsk regnskapsstandard (NRS) brukes av nesten alle selskaper registrert i Brønnøysundregistrene, mens alle børsnoterte selskaper siden 2005 må rapportere etter IFRS. Selskaper som ikke er børsnoterte kan velge å bruke forenklet IFRS. Dette alternativet brukes ofte av selskaper som vurderer børsnotering eller er datterselskap i et børsnotert konsern.
IASB som utsteder IFRS ønsker over tid at alle selskaper skal benytte rammeverket i IFRS når de rapporterer. I 2009 utstedte de derfor IFRS for SME – IFRS for små og mellomstore foretak. Der IFRS beskriver over 3000 opplysninger som må oppgis i årsregnskapet, omfatter IFRS for SME kun én tidel av dette regelverket med sine rundt 300 opplysninger.

  Autorisasjon

Alle kan føre regnskap for egen bedrift eller der hvor man er ansatt, men skal man føre regnskap og stå som ansvarlig for regnskapet på andre bedrifters vegne er det krav om at den oppdragsansvarlige er autorisert regnskapsfører.

  Eksterne lenker

• Regnskapsloven
• Regnskapsførerloven
• NARF (Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening)

  Se også

• Realisasjonsverdi

  Referanser

1. ^ Tellefsen, J.T. og Langli J.C. Årsregnskapet, Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 2005
2. ^ http://lovdata.no/all/tl-19980717-056-004.html#4-1